I takknemlighet
Da tyskerne invaderte
landet vårt, fant vi nordmenn
et hjem i Skottland,
og i dette gudshuset fant vi
fred og styrke.
“Jeg var en fremmed og dere tok i mot meg”
1940 – 1945
Norske religiøse skikker var heller ikke så fremmede i denne perioden. Tidligere rådmann i Royal Burgh of Dumfries, James Hutcheon, husket hvordan “de mot slutten av oppholdet sitt fikk anledning til å holde gudstjenester med en av sine egne prester, og jeg husker den spesielle hvite kragen rundt halsen og den lange prestekjolen, dette sammen med den unike messen i St Michaels, opplyst av stearinlys på grunn av blendingsreglene.”[4]
Den vedvarende betydningen St. Michaels har for nordmenn gjenspeiles i en annen minneplate med lignende utforming, som ble installert under den første av den norske konsulen i 2003, der det står “For å minnes og styrke vårt pågående vennskap”.[5] Dette vennskapet markeres fremdeles årlig i St. Michaels, med kirkelederen Richard Reade som hjalp til med å koordinere feiringen av 70-årsdagen for forbindelsene mellom Dumfries og Norge i 2010.[6]
[1] Future Museum website, Rev Harold A Cockburn sculpture page [accessed 20.1.2017] <http://www.futuremuseum.co.uk/collections/arts-crafts/arts/sculpture/rev-harold-a-cockburn.aspx> [2] Dumfries Museum, ‘Norway and Dumfries: a special friendship’ (1990) p.9 [3] Burns Howff Club website, St Michael’s Parish Church page [accessed 28.1.2017] <http://www.burnshowffclub.org/html/st_michaels_church.html> [4] James Hutcheon, ‘When the Norwegians Came to Dumfries’, p.5 – Courtesy of Dumfries Museum [5] St Michael’s and South Parish Church website, History of the Church page [accessed 18.1.2017] <http://s565871423.websitehome.co.uk/history-of-the-church> [6] Giancarlo Rinaldi, ‘Dumfries remembers role as home to Norwegian army’, BBC News, 4.11.2010 [accessed 21.1.2017] <http://www.bbc.co.uk/news/uk-scotland-south-scotland-11685262>